Hei! Long time no See!^^,
Jeg skrev en liten historie for noen dager siden. Jeg ble inspirert av noen venner av meg, som skrev noen litt både spennende og morsomme historier, og jeg ble nokk inspirert til å skrive en kort, "dyp", og "tankevekkende" historie!^^,
(Historiene til vennene mine finner dere på www.ratocx.com og www.tasanblog.com)
Aldri det samme igjen...
Du blir aldri det samme igjen. Ikke etter du har opplevd det. Etter at du har vært i kampens hete, og følt stresset av situasjonen. Når blodet fra ett annet menneske spruter rundt deg. Når du står målløs oppe i hendelsen, og ikke klarer å reagere. Når du er innstilt på å redde liv, men har ikke motet eller psyken som skal til for å klare å gjennomføre oppgaven som er satt til deg. ”Bare en biltur!”, sa han…!
”Kom igjen, bare en biltur! Det blir gøy! Som en slags patrulje!”. Jeg tenkte, ”Ok! Bare en kjøretur! Hva kan være galt med det?”, jeg hadde jo ikke noe bedre å finne på.
Vi satt i bilen, hørte hvordan hjulene brummet mot gammel nederodert asfalt, mens høylytte skrapelyder som skulle forestille Metallica kommer ut fra ett gammelt stereoanlegg i en relativt gammel bil. Vi fortsetter, bare vi 4, Dan, Eivind, Knut og meg. Kjørende i en gammel bil armert med wonderbaum, solkrem og en gammel badering i bagasjerommet som sikkert kunne romme Erna Solberg hvis vi stappet henne godt nokk nedi!
Vi kommer fram til vårt mål, går ut av kjøretøyet, ser an situasjonen og går fast bestemt i retning en åpning i folkemengden. Vi legger oss ned i sanden, i en liten åpning i den overbefolkede stranden i en relativt liten bygd… Tanken på at det faktisk bodde så mange mennesker her forbauset meg.
Ferdig innsmurt i solkrem legger vi oss ned på hver vår håndduk, kjenner solen steker oss av den unormale sommervarmen. Det var da vi la merke til det som var litt utenom det vanlige. En mann kom svømmende i stor fart inn mot stranden, kavende og med panikk i pusten, der han gispet etter luft! Men, det var ikke det hele, det var noe bak ham i vannet, vi så krusningene på sjøen av noe stort som fulgte etter ham. Dette vekket oppsikten til de fleste på stranden. Vi ser en slags finne stikke opp i havet bak han. Hva kunne det være? Kunne det være en hai?? På stranden hær??? Nei… Det var utenkelig, dessuten var skapningen bak ham for stor… Det var i dette øyeblikket det gikk opp for oss hva det var…
En blåhval kom hoppende omtrent loddrett opp av vannet, og landet oppå den stakkars mannen som akkurat ikke klarte å komme seg i land. Han lå såpass langt inn at han klarte å holde hodet over vann. Langt nokk inn til at vi kunne høre smerteskrikene hans, der han lå med en 10 tonns blåhval lå på ham, og utførte noen merkelige bevegelser… Vannet rundt ham ble rødt. Alle på stranden ble målløs, og lyden av glede og sommer på stranden ble straks kvelt av hylene til denne mannen… Blodet strømmet opp på land, vi fikk til og med en sprut med blod på oss, selv om vi lå ca 10 meter unna. Det var ikke en stemme eller reaksjon igjen på stranden, bare hyl fra en mann som lå i vannkanten. Ingen gjorde noen ting. Vi lå der bare å så på. Hvorfor reagerte ingen?
Du blir aldri det samme igjen. Ikke etter du har opplevd det. Etter du har opplevd kampens hete og blodet fra ett annet menneske som drypper over kroppen din…
Du blir aldri det samme igjen. Etter du har sett en mann bli voldtatt av en 10 tonns blåhval…
Av: Fredrik Leinebø Solli
Fredrik Leinebø Solli
FLS.BLOGG.NO